«På toppen av alt annet!»

Har du tenkt den tanken når bekymringen for om mobbing skjer tikker inn? Vel, da har jeg en løsning til deg: Lag en plan over alt som skal gjøres, og la alle ansatte bli kjent med den sånn at dere får satt kjapt igang!

Når det er sagt, er målet også å sørge for at du gis oversikt over hvor det kan være lurt å ta tak i utviklingsarbeidet fremover, i tillegg til at dere opplever å sitte bedre rustet på tiltaksfronten når prosessen er ferdig. Høres ikke dumt ut, gjør det?

La oss gå rett på:

UNDERSØKELSENS TRE ULIKE DELER

Du og jeg får være litt interaktive i dag, men det er selvfølgelig opp til deg på hvilken måte:

1. Du kan skrive ut tabellen og høre eksemplet her,
2. du kan se meg forklare her, eller
3. fortsette lese nedenfor.

Deloppgavene

UNDERSØKELSE

Med mål menes hva det skal fokuseres på, sånn helt konkret. I denne delen handler det jo om å få oversikt over situasjonen. Målgruppen er hvem det skal fokuseres på. Tidsbruken er lurt å fastsette.  Og så skifter vi fokus.

De neste punktene har interne øyne, som hvem som gjennomfører en deloppgave. Litt for enkelt er det å glemme ta med hvilke forutsetninger som trengs for å gjennomføre oppgaven, så jeg har tatt med det som et punkt å ta stilling til. I undersøkelsesdelen er det viktig å introdusere type undersøkelse dere velger å bruke på samme måte til samtlige grupper, noe som gjør det relevant å bli enige om det forut for gjennomføring. I verktøyfeltet handler det både om dokumenter, men kan også være programmer eller annet utstyr som trengs. I dette feltet, er det type undersøkelse som velges, f.eks. spørreundersøkelse, sosiogram e.l. Videre, er det lurt å opprette en felles arkivmappe der samtlige data samles i prosessen. 

SAMTALER

Flere av samtalene er det jo lurt at rektor tar selv, særlig med enkelteleven i sentrum for undersøkelsen samt samtalen(e) med foreldrene til utøver(e). I sistnevnte tilfelle, kan AMFUP-skjemaet være til hjelp (som ikke er mitt, kun oversatt til norsk).

Samtalene med medelever bør også gjennomføres så likt som mulig, altså at en blir enige i forkant om relevante punkter å ta opp. Her vil rektors erfaringer etter samtalen med eleven i sentrum kunne danne utgangspunkt for slike punkter. 

OBSERVASJON

Som du vet, er det flere typer observasjon, både ut fra grad av systematikk og deltakelse. Jeg anbefaler jo systematisk arbeid og dermed bruke av observasjonsskjema med konkrete punkter for hva og hvor lenge det skal iakttas. Slike punkter kan være:

• Overganger
• Friminutt
• Skolegård osv.

…men også

• Kroppsholdning i samspillet
• Uttrykk i øyne og ansikt i samspillet
• Gester osv.

Det kan være kjekt å ha i minne at å observere samspill handler om å få med seg så mye informasjon som mulig om det elever gjør og sier i forhold til hverandre når de er sammen. Skriv det ned i observasjonsskjemaet – helt konkret og uten å tolke!

… og når disse tingene er unnagjort, er samtlige data som trengs før kollokvierunden unnagjort. Vel blåst!

Analyse og tiltak

Jo mindre nedskrevet, desto viktigere at alle involvert i prosessen til nå deltar i denne runden. Hent frem det som er notert og se etter de ting dere har blitt enige om, som:

• Hva skjer?
• Hvem er involvert?
• Når skjer det?

Finner dere noen gjentakende situasjoner og/eller deltakere? Er det en eller flere bestemte timer/fag/lærere knyttet til det som skjer, altså f.eks. før/etter gym, ved bytting av klasserom osv.?

… og så… 

Når dere skal velge tiltaksforslag – ja, for på dette tidspunktet er det bare forslag:

• Det er faglige løsninger dere er på jakt etter. Ha det gøy – eksplorér, drøft og vær kreative! Kan noe ved undervisningen, altså justering av teknikker og/eller former, rutiner eller sammensetninger av elever, gi mer positiv effekt for eleven i sentrum for undersøkelsen?
• Det er læreren som skal gjennomføre tiltaket som må ha eierskap, fortrolighet og ferdighetene til å gjennomføre hvert eneste foreslåtte tiltak. Det er jo ikke her en skal gå utenfor komfortsonen. Tiltaksutvidelser må skje på andre areaner, f.eks. i utviklingsarbeid på skolen, men ikke i konkrete saker for der skal lærerferdighetene som allerede er der brukes, slik at en sikrer kvalitet.

Deretter er det kun tiltaksforslag på gruppenivå, altså klasse-/trinnvis, som gjenstår. Hvordan kan klasse-/trinnmiljøet justeres til trygge og gode kulturer igjen?

Til slutt i denne fasen: Dere skriver ned de ulike ideene, ikke sant? Skal det bygges repertoar, er det jo superduperlurt å bruke anledningen til å samle sammen det som dukker opp, slik at en kan opparbeide en tiltaksbank? Det kan jo komme alle lærerne til gode. Gjør det!

Da gjenstår to punkter – det første møtet med foreldrene i saksbehandlingen og oppfølgingskolonnen. Sistnevnte handler om hvilken INTERN oppfølging som prosessen har vist at er lurt å gjøre. Var det en lur og nyttig måte å gjennomføre prosessen? Har den avdekket områder vi burde øve på i utviklingsarbeidet? Er det noen områder det er lurt å ta tak i, som å lage en tiltaksbank til bruk for flere anledninger og lærere?

Disse to sistnevnte kolonner kommer i hvert sitt innlegg…om litt… 

Tvi-tvi!

Tine