De to siste ukene har det handlet om prikkmåling i lys av å avdekke behov for å ta tak sosialt, være seg for lærer i klassemiljøet eller FAU i skolemiljøet. Prikkmålinngen som anbefales i det følgende, har et annet formål. En vet hvor lenge en mobbesak har pågått og hva det betyr for antall deltakere, for samarbeidet, for fokuset og saksbehandlingen. Det vi snakker om her, er å stoppe litt opp og ta en kvalitetssjekk: Gjør vi det vi kan i saken(e)?
Episoden i korte trekk:
Ofte vet en det allerede, men for å få bekreftet om en bør gjennomføre en prikkmåling i en mobbesak, kan en
- se på hvor mange mobbesaker skolen har og hvor mange av disse som har vart en stund,
- skaffe seg et overblikk over eleven i sentrum, f.eks. oppmøte, deltakelse, produksjon og eventuelle endringer, og
- reflektere over foreldrenes signaler – om samarbeidet, tiltakene og tilliten i saken.
Samlet skulle dette gi informasjon nok til å ta en beslutning om det trengs en prikkmåling – en systematisk gjennomgang av hvor saken står, både hva som er gjort og hva som kan justeres. Her er jo aktivitetsplanen et godt verktøy. Vi starter med tiltakene:
1️⃣ Individnivå
Typisk for langvarige mobbesaker, er at hverken eleven eller foreldrene opplever at det skjer en forbedring. Varigheten er vel også en indikasjon i seg selv på at dagens tiltak ikke fungerer helt etter intensjonen? Vurderinger å foreta:
- Kan en finne mer hensiktsmessige tiltak som fører til forbedring for eleven? Kan en gi foreldre en bedre stemme her?
- Kan en bedre elevens opplevelse av tiltakene, f.eks. ved rutiner for å gi eleven informasjon forut for implementering av tiltak, som også vil øke elevens vurderingsevne av tiltakene?
- Kan en bedre foreldrenes opplevelse av tiltakene, f.eks. sørger en nok for at foreldrene forstår hva et tiltak innebærer i praksis, slik at det blir enklere for dem å måle effekten tiltaket har på barnet?
2️⃣ Gruppenivå
Også typisk for langvarige mobbesaker, er at miljøet i klassen blir lidende over tid. Det kan til og med skje på måter som vi – voksne, ikke får med oss. «Alle» medelever vet nemlig hva som pågår. Kanskje går flere av partene involvert i samme klasse og de sosiale mekanismer har blitt alt annet enn gode? Klassemiljøet vil ha stor betydning for eleven i sentrums gjenoppretting av sitt skolemiljø. Er det hensiktsmessig å sette inn et generelt justeringstiltak i klassen, f.eks. basert på lærers prikkmåling av klassemiljøet, som jeg snakket om i forrige episode?
3️⃣ Systemnivå
Er rutinene for forhåndsinformasjon til eleven i sentrum, avklaringene til foreldre osv. gode nok? Har lærerne forslag til justeringer av tiltakene? Har lærerne fått nok støtte til å implementere tiltakene? Har vi gode nok rutiner for å samle repertoar av tiltak, tar oss tid til erfaringsdeling av tiltak og har vi rom for kursendring når eksisterende tiltak ikke fungerer etter intensjonen?
3 enkle oppgaver
Jobben i mobbesaker består av tre enkle oppgaver:
- Lytte til foreldrenes opplevelser og informasjon.
- Oversette informasjonen til konkrete tiltak i skolehverdagen.
- Justere tiltakene basert på tilbakemelding og resultater.
Dette er ikke revolusjonerende – det er jo den samme metodikken som brukes av lærere hver dag. Likevel glemmer vi det så lett etterhvert som saker trekker ut i tid, men det er viktig og kan være avgjørende for å få en mobbesak til å rulle videre i et bedre spor.
Bygge tillit for å løse saken
Når mobbesaker låser seg helt, forsvinner også tilliten til skolen fra hjemmet. Tilliten er en forutsetning for å lykkes. Uten den risikerer vi at både barnet og foreldrene opplever merskade, samtidig som saken eskalerer i negativ retning. Her er noen enkle grep som kan gjøre en forskjell:
- Del aktivitetsplanen med foreldrene i forkant av møter.
- Fortell at dere ønsker en revurdering av saken. Det kan både inkludere (i) å gi rom for foreldrenes innspill og vurderinger, f.eks. ved bruk av Omstarteren, samt (ii) å sette av 15 minutter etter hvert møte til faglig idémyldring.
- Gjennomfør så refleksjonsrunden i etterkant av hvert møte, der skolens folk og PPT deltar. Løsningene for skolen ligger i håndverket – undervisningen, og med kontaktlærer, assistent, rektor m.fl. og PPT tilstede umiddelbart etter møtet, kan en drodle rundt ulike teknikker og se disse opp mot konkrete klasseforhold og enkelteleven fra de ulike ståstedene. Tenk, for en interessant og kjempenyttig prat!
Denne episoden er ment å skulle inspirere flere til å revurdere praksis og prøve ut prikkmåling når mobbesaker trekker ut i tid. Ikke vær i tvil, vi kan gjøre og håndtere mobbesaker bedre, men det krever at en tør å stoppe opp og ta en ekstra titt på hva som gjøres, hvordan det gjøres og effekten av det som gjøres.
Jeg håper du fant noe til inspirasjon. Tvi-tvi
🎧 Her er episoden (klikk på bildet nedenfor).
Pssst! Hvis du er interessert, finner du lærernes prikkmåling og undersøkelsen her
