Ordene «ledelse» og «tilfeldigheter» er sjeldent to ord vi setter sammen når vi tenker på kvalitet. Tvert imot, bygger vi utdannelser, kurs og rutiner som luker ut så mange variasjoner og tilfeldigheter som mulig i de fleste yrker. Jo viktigere for yteevnen og/eller -kvaliteten, desto mer sørger vi for dette. Da snakker vi gjerne om store og/ eller betydningsfulle arbeidsområder. Et slikt område – i utgangspunktet bittelite, men med ringvirkninger på alt som skjer i skolen, er arbeidet mot mobbing. Her står tilfeldighetene i kø på, til tross for «alles» fokus, at regler skrives og omskrives osv. Det ER spesielt, er det ikke? Derfor vender jeg blikket til deg denne uken – din rolle og hva du velger for dette skoleåret. Ja, for uansett hvordan du involveres i arbeidet mot mobbing, om du befinner deg nært eller fjernt fra elevene, er du en viktig brikke!
Her er ukens episode til deg, bare klikk på bildet:
Jeg kjenner jo ikke deg og vet ikke hvilken rolle du har inn i arbeidet mot mobbing, men jeg tillater meg likevel å utfordre deg i dag. Kanskje kan du utnytte det nye kriteriet lagt til i år og implementere den i alle deler av din jobb? Først, la oss starte i det små:
Du er en leder! Bare rollen som voksen gjør deg til en leder, uansett om du alltid føler deg som en eller ikke. Din oppgave er å lede an, være seg egne barn, andres barn, elever, klasser, eller lede an faggrupper, foreldregrupper osv. helt opp til å lede ministre. Det å lede an – få eller mange, er ingen enkel oppgave. Ikke minst, krever det noe av deg.
Som leder, tar du valg. Hvilke valg vil jo avhenge av flere ting, men kanskje først og fremst måten du velger på, altså om du ligger i forkant (er proaktiv) eller venter og ser det an før du eventuelt tar tak (er reaktiv)? Hvilke mål har du satt deg, hvilke grep tar du for å gjennomføre og utfordrer du deg selv i år? Hvis ja til det siste, hvor kan du skaffe deg tips, tid til å gjøre egne strategier og øve opp de nye ferdighetene? Kommer du til å gjennomføre uten å søke hjelp, heller finne opp kruttet selv – ikke minst, kruttet til å holde ut i lengden uansett motstand du møter? Det ER virkelig verdt å tenke på.
Mange tenker at vente og se-strategien holder, at det blir et greit nok miljø og så får en ta tak i de problemene eller utfordringene som eventuelt dukker opp. Virkelig? Er det ledelse? Er det kvalitet? Er du en av disse, som venter og ser det hele an, vil jeg du skal være klar over og innstilt på hva det innebærer. I arbeidet mot mobbing krever det langt mer å ligge i kjølevannet av mobbing enn i forkant. Det krever også langt flere yrkesutøvere og langt høyere kompetanse, som du vil være avhengig av at alle leverer på. Tar du den sjansen?
____________________________________________________
Et eksempel:
Når en lærer skal gjenopprette en elevs trygge og gode miljø, altså i kjølevannet av avdekking av mobbing, innebærer det et helt annet nivå på undervisningen som igjen vil kreve mer tid utover det rent faglige – til planlegging, langt tettere opplegg og årvåken gjennomføring, i tillegg til ekstraarbeidet med samtaler, undersøkelser, dokumentasjon, møter osv. Tro meg, nå har jeg gjort dette så mange ganger at jeg VET. Vi snakker virkelig om et mye mer avansert nivå. Ikke bare det, men ferdighetene må være der – allerede være på plass, sånn at handlingene som gjøres nærmest skjer på automatikken. Ellers kan en fort oppleve å «drukne».
____________________________________________________
Når slike undervisningsferdigheter viser seg så viktige for lærere, blir det underlig å innrømme at ingen lærer er utdannet som undervisere. Ingen. Det er så langt heller ingen etter- og videreutdanning i undervisning, ei heller noen faste øvingsarenaer for teknikker eller metoder i forbindelse med de mange behov og utfordringer en skal takle i lærerrollen. Derfor blir det store variasjonener i de mange læreres ferdigheter i – og utnyttelse av, undervisningsteknikker og -metoder for å forebygge, følge opp og håndtere sine klassemiljø. Når det er sagt, er dette er ikke unikt for lærere, men gjelder jo like gjerne øvrige ledere. Ingen rektor er utdannet som byråkratisk saksbehandler, på prosesser ved utfordrende skolemiljø, veien tilbake til skolen for elever osv. til tross for ansvaret i mobbesaker. Kort oppsummert, uten ferdighetene på plass i den ene eller andre lederrrollen, er det ikke rart at mange blir usikre. Det er når usikkerhet møter usikkerhet vi virkelig er i trøbbel. Jeg unner ingen det! Langt flere ledere på ulike nivåer i oppvekstsektoren kan være med i det proaktive arbeidet, og derfor har også jeg snakket så høyt om de langt enklere grep en kan ta, hvor kompetansen allerede strekker til og de proaktive gevinster i å gi støtte og drahjelp.
Jeg håper du sparker deg litt bak og våger ta et skritt videre i din rolle som leder og i det å lede an. Vær gjerne selv en elev og ta deg selv utenfor komfortsonen for å lære deg nye vaner som leder an dine folk et hakk bedre. Ja, for kanskje det ER en god tid for å implementere inkludering og riktig å satse sosialt i år på alle nivåer i oppvekstsektoren? Kanskje det ER nok barn som opplever mobbing i skolen, som opplever skolevegring osv.?
Tvi-tvi!
God uke!
Tine
#antimobbeentusiasten