Skolestart

Det er allerede tid for min første pust i bakken. «Hva?» tenker du kanskje. «Skolen har jo akkurat begynt!» Jada, men ukene før skolestart er travle uker i min verden. I en situasjon der både elever, lærere og rektorer assosierer skolen med en helsefarlig plass å være, er det mange som trenger både støtte og drahjelp for i det hele tatt å vende tilbake. Har du tenkt på det? Flere må med i det arbeidet. Klart, vi kan snakke om det!

Vil du heller lytte? Null problem, bare klikk på bildet:

Vi er tilbake – du og jeg. Det er litt godt å være i gjenge igjen, er det ikke? Ja, jeg har jo vært i gang i flere uker, bare ikke snakket så høyt om det. Det kommer av at situasjonen er så skjør. Det er ikke rom for feiltrinn, for da er reparasjonstiden for lang til å rekke skolestart. Senere vil det være små feiltrinn som kan velte deler eller hele kommende skoleår, men de er det i tilfellet andre som velter. Jeg tenkte vi kunne prate litt om det i dag.

Har du lagt merke til alt vi skal ha før skolestart? Jeg tenker på alle selvfølgelighetene, som at vi bruker sommerferien på å stille forventninger til hva foreldrene skal bidra med fra skolestart, hvordan elever kan få det enda bedre hvis de bare inntar en voksenfornuftig elevrolle osv. Da vil jeg bare spørre deg: Har du tenkt på at det slettes ikke lenger er noen selvfølge at elevene klarer å vende tilbake til skolen, ikke lenger noen selvfølge at hver elev kommer på skolen, ei heller noen selvfølge at tilliten fra hjemmet til skolen er på plass før skolestart?

Her står vi ved oppstarten 2024:

• Igjen gjør vi et byks i antallet elever som allerede har opplevd mobbing i skolen, være seg som utsatte, utøvere og tilskuere, som har stått lenge i utrygge miljøer med de psykiske helsekonsekvenser det har gitt.
• Igjen topper vi antallet elever som har hatt høyt skolefravær, hvorav overvekten av disse er elever som har opplevd mobbing.
• Aldri har det vært flere barn og unge som har opplevd sine skolehverdager utrygge og alt annet enn gode av andre grunner enn mobbing.

Det har altså aldri vært flere elever i skole-Norge som overhode ikke ser noen grunn til å ville møte sine aller tøffeste følelser for å vende tilbake til det stedet de opplever som farlig! Har du tenkt på det?

Dette ser det ikke ut til at mange tenker over enda, men jeg kan love deg at en helt spesiell gruppe gjør akkurat det, nemlig foreldre. Dette er foreldrenes virkelighet, og oppgaven med å gjøre barna sine klare for å likevel vende tilbake til skolen, skal de fikse mutters alene. «Det bør de vel klare», tenker du kanskje? Ja, men hvor meningsløst må det ikke være å skulle bruke av ferien sin for å stå i tøffe kamper med sine barn når det skyldes mangler i håndtering i skolen. Ikke bare det, men skulle de vinne på «hjemmebane», vet de jo ikke om barnet deres møtes med bedre håndtering i den andre enden? Har du tenkt på det?

Med forståelse for situasjonen, hadde det nye barneombudet og andre skribenter i sommer kanskje ikke fokusert så mye på krav og forventninger til foreldre, men heller lett etter hvordan en kan gi støtte til foreldre som står i tøffe tak i sommer? Det handler ikke om barn og unge som ikke gidder, men som, for eksempel, har blitt rammet av traumatiske opplevelser som har gitt dem angst, søvn- og spiseproblemer og konsekvenser som kan ha holdt dem unna sosialisering i lange perioder. Legger vi til at situasjonen overhode ikke bare handler om elevene, men at også lærere og rektorer opplever sin arbeidsplass/ sine arbeidsforhold som helsefarlige, burde det få oss til å innse at det er noen gamle selvfølgeligheter som ikke lenger kan tas for gitt og det gjelder alle i skolen!

Fremfor å kreve og ta for gitt, må det kunne gå an å snu på flisa:

• Hva med litt ydmykhet for disse foreldrene og de mange barna og unge som går gjennom så tøffe tak for å bli klare for skolestart?
• Hva med litt ordentlighet og behandle familier med respekt? Det er, tross alt, ikke foreldre eller elever som får betaling for å fikse det de utsettes for, ei heller er det de som er ansatt som yrkesutøvere med den klare ansvarsoppgave, om å ivareta barn og unge i skolehverdagen.
• Hva med kvaliteten? Må vi ikke heve listen for når og hva vi stiller opp med av støtte og drahjelp, altså konkrete tiltak som faktisk oppleves å være til hjelp for elever, men også for de mange voksne i skole-Norge? Det er så lett å skyve feil og mangler over på foreldre og elever, men kjære vene, de er ikke ansatt, men privatpersoner som jammen gjør så godt de kan!

Er det ikke på tide å snu holdningen til hverandre og bruke kompetansene hver og én besitter til noe langt mer fornuftig og til det beste for de mange i skolen?

Ingen ser ut til å tenke i slike baner. Hvorfor tenker vi ikke på dette? Vi vet jo at vi trenger hver eneste elev tilbake på skolen for å oppfylle oppgaven skolen har, nemlig å drive opplæring og sosialisering. Det er kjempeviktig i dagens samfunn. Kanskje viktigere enn noe annet, er sosialiseringsdelen akkurat nå, sånn rent menneskelig for de små og unge håpefulle. Det er det jo en yrkesgruppe som er tilbake på jobb noen uker før skolestart, som har oversikt over barna og de unge som kanskje kan være i faresonen for å få en tøff forberedelsesfase. Kunne ikke de bli gitt rollen som støtte for foreldre? Det er en annen yrkesgruppe som også er tilbake noen uker før skolestart, som også har oversikt over hvilke skoler som har det tøft, som kunne hatt godt av å gi rektorer den støtte og drahjelp de trenger for så igjen å ta imot lærerne.

Vel, akkurat nå er det foreldrene som fortjener honnør. De har stått på i ukesvis – natt og dag, litt etter litt med å forberede barna på retur til skolen. Noen har hentet inn hjelp fra helse og sånne som meg, men det er foreldrene som står i det, mens de selv skal hente overskudd til å gå tilbake til egen jobb. Akkurat dette er det lurt å ha i bakhodet når du ser barna myldrer i skolegården, hører lyden av føtter, skolesekker og prat i gangene og de mange klasserommene igjen fylles med elever. Hver og én av dem er foreldrenes fortjeneste at er der! All grunn til å heise flagget for den jobben foreldre har nedlagt allerede – før skolestart!

Og du, ta godt vare på dem i uansett hvilken rolle du har til dem. De er gull!

God uke 😊