Enkle justeringer med effekt:
- Møte foreldre med forsikring om å ta tak
- Lese behovene praktisk
- Legge forholdene til rette for delaktighet
- Sørge for opplevelse av samarbeid
- Holde tempoet oppe, spar tid m/ mal
- Sikre en redelig dokumentasjon
- Huske at en klage kun er en påminnelse
…og så har jeg slengt på en utfordring til deg!
Åtte småjusteringer for et bedre samarbeid
i skolemiljøsaker
VED MELDING OM MOBBING
En henvendelse om mulig mobbing fra foreldre, er kanskje ikke verre enn at en del av skolemiljøet trenger oppmerksomhet? Hvordan du møter foreldrene, er kanskje både i tråd med hvordan du selv ville ha ønsket å bli møtt og kravet som stilles i situasjonen, nemlig å forsikre foreldrene om at bekymringen vil bli tatt tak i umiddelbart?
KOMMUNIKASJON
Å lytte – og lytte godt, til det foreldre forteller, vil avdekke hvilke justeringer som trengs. Selv ved uenighet mellom skolen og foreldre, vil jo effekten tiltak har på eleven alltid være den viktigste ledesnor. Et tips her, er å se temaer foreldre stadig gjentar i møter som tegn på at foreldrene bare trenger en bedre forsikring enn de er gitt, om at skolen vil ta tak i akkurat dette temaet/ området. Et annet tips, er å se skillet mellom lærers oppfatning og foreldres fortelling, om det eleven har opplevd, som en mulig situasjon der eleven ikke er helt trygg på de voksne i skolen akkurat nå og relasjonen trenger en gjenoppfrisking.
KONTORRUTINE
Å få utdelt dokumenter i møter og ta beslutninger på strak arm, er det vel få av oss som er glad i, ei heller gjør det at vi presterer på vårt beste? Hvis det ikke allerede er en rutine, anbefales å ta med utkastet til aktivitetsplan som vedlegg i innkallingen til møter. En kan enkelt operere med anonymiserte aktivitetsplaner, et vedlegg i e-post krever kun et par tastetrykk og GDPR-reglene opprettholdes om e-posten sendes i blindkopi til foreldrene. Effekten? Å gi foreldre opplevelsen av å bli behandlet som part i saken. I samme slengen vil det bedre fremdriften = vinn-vinn situasjon for alle.
FORHOLD SKOLE-HJEM
Nei, det kan ikke stilles krav til foreldre, ei heller oppfordres til solidarisk støtte til skolen i gjenopprettingsprosessen før skolen selv viser tilsvarende solidaritet i retur. Når det er sagt, å oppleve at skolen er solidarisk trenger ikke kreve mer enn at foreldre erfarer et faktisk samarbeid, ser bedringstegn hos barnet sitt og opplever redelighet i saksbehandlingen. Kremt, du vet at det betyr at skolens trusselkort er (mer enn) modne for å havne i arkivskuff 13?
TEMPO
Hold tempoet oppe! Tiden er viktig, både for elevens (helse)konsekvenser og for sakens kompleksitet. Har skolen allerede en mal/ standard for fremdrift, kan den jo deles med foreldre, slik at de henger med på hva som skjer sånn cirka når. PS! Her er det altså tid å spare ved å ha en mal!
DOKUMENTASJON
Vær ærlig i dokumentasjonen. Det er ingenting å tjene på å sette foreldre eller eleven i dårlig lys. Mobbing rammer jo mer eller mindre tilfeldig i miljøer som åpner for det, og når det skjer i skolehverdagen, er det vel skolen som må feie for egen dør og ikke foreldrenes?
VED KLAGE
Melder eleven eller foreldre inn skolemiljøsaken og skolens arbeid til statsforvalter, er det kanskje ikke verre enn at de opplever at skolens hjelp ikke kommer raskt eller godt nok? Så enkelt.
TIL SLUTT, EN UTFORDRING
Hva skjer når skolemiljøsaker avsluttes, altså i hvilken grad involveres eleven i en avrunding? Hvis det ikke er etablert en ordning for dette, er det særlig tre spørsmål det er viktig å stille seg:
– Hvilke behov har elever i den avsluttende fase?
– Hva vil det kreve av skolens ansatte?
– Vil en avslutning for eleven kunne hjelpe barnet/ den unge videre?
Psssst!
Foreldre er de som best fanger opp endringer hos sine barn, noe som gjør dem til en viktig informasjonskilde i avdekkingen av effekten tiltak skolen setter inn har til enhver tid.
